Mine foreldre....alkoholikerne

Jeg var alltid så glad for at jeg hadde mine foreldre og ikke noen andres...
Mine venninner kranglet jevnlig med sine foreldre, jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg kranglet med mine.
Dette synes jeg var flott, jeg mente det var fordi jeg hadde et mye bedre forhold til mine foreldre, så feil kan man altså ta.
Det er vanskelig å krangle med noen som ikke er der...

Jeg tenkte aldri over at det var noe spesielt unormalt eller rart hjemme hos oss, det var som det var. Jeg var kanskje lite bevisst på det, opptatt av mine egne tanker om mat-problematikk, følelsen av å være ensom, en observator av verden og besettelsen av alltid å skulle være den snille lille piken.

Min mor så jeg lite til i oppveksten, uten at jeg tenkte over at det var noe unormalt i det på tidspunktet.

Hun jobbet vakter, så hun var på jobb på dagtid noen dager og kveldstid andre.

Men jeg tenkte aldri over at hun uavhengig av arbeidstider alltid ellers lå i sengen, under påskudd av å være sliten.

Jeg stilte ikke spørsmål ved om det var normalt å være så sliten av en vanlig jobb at man alltid ellers måtte hvile.
Senere forstod jeg at hun gikk og la seg for å kunne drikke.

Min far var noe mer tilstede, ihvertfall for min søster, som han kjørte til og fra håndballtrening og på håndballkamper flere dager i uken. Men straks han var "hjemme for kvelden", eller i helgene var det øl og vin som var viktig. Vanskelig å si om han faktisk var helt edru selv på andre tider av døgnet, min søster hadde blant annet funnet flasker med sprit i kontorskuffen på jobben hans.

Dette er jo ett av de store vanskelige problemene når det gjelder å leve med eller ha en relasjon til en misbruker, man vet aldri når man får høre sannheten.

For min egen del har jeg fortsatt ikke klart å ta nok avstand til dem at jeg ikke fortsatt jevnlig blir skuffet, fordi jeg fortsatt har et ørlite håp inne i meg om at de kanskje kan se at livet er verdt å leve på en annen måte.

Selv om den rasjonelle siden av meg vet at det er et lite realistisk håp.